Her finner du artikler som tidligere har vært publisert på nettsiden vår:
Reisebrev fra Bolivia
Følg John Arilds dager som internasjonal dommer i årets Cup of Excellence konkurranse i Bolivia her.
John Arild er Daglig leder på Kaffebrenneriet på Torshov. Han er også en av flere smaksdommere fra Kaffebrenneriet som deltar i Cup of Excellence konkurranser i ulike land. Denne gangen er John Arild på plass i Bolivia og her kan dere få høre litt om hans opplevelser denne uken.
Søndag 4. oktober:
Dommerne er på plass! Litt høydesyke etter ankomst i La Paz, og flere litt slitne etter lange reiser, men så: inn i bussen og fem timers ju-huu tur fra rundt 4000 meter over et pass på 5000 og ned mot Coroico, hvor konkurransen finner sted.
Mandag 5. oktober:
Alle dommerene er ankommet, og vi samles til kalibrering; seks av de kaffene som har vært innmeldt i konkurransen står på bordet, og vi skal cuppe og diskutere og bli kjent med smaksprofilen. Dette er viktig og lærerikt for oss alle, og det er viktig at alle kommer til orde. Det er myyye sødme i disse kaffene; svake og delikate toner av sitrus som i lime; det er fin smak av tropiske frukter. Vi ser alle på brenneprofilen til disse ‘smaksprøvene’, og erfarne kaffebrennere kommenterer positivt. Vi diskuterer høyden over havet; om dette påvirker vannet og ekstraheringen av kaffen (vi er 1700 moh), og vi får høre av de medlemmene av juryen som også var med i den nasjonale juryen hvilke kaffevarianter som dyrkes i Bolivia og detaljer om prosesseringen.
Vi cupper disse seks tre ganger, gir poeng og diskuterer. Vi får vite hvilken poengsum den nasjonale juryen ga disse kaffene, og diskuterer igjen.
Det er varmt i cuppingrommet (airconditioningen virket ikke idag), men vi har den mest fantastiske utsikten mot snødekte fjell og frodige, tropisk skog. Etter kalibrering gikk vi en tur opp til torget i Coroico, og på kvelden var alle dommerene invitert til middag av borgemestrene i Coroico og Caranavi (hvor festen skal være på fredag).
Vi ble ønsket velkommen av representanter for kaffeprodusentene, ble servert festmåltid av lama og poteter (her er de stolt av 200 varianter av poteter!)! Mens de største nattsvermere og annet svineri fløy rundt lysene over middagsbordet, forstod vi nok engang hvor viktig vår jobb er: mange av de tilstedeværende jobbet direkte med kaffe! Viktigheten av et program som Cup of Excellence -og det fokuset som konkurransen gir på boliviansk kaffe gjennom vårt besøk og vårt arbeid både denne uka og hver dag hjemme, løfter frem og premierer den aller beste kaffen -og ikke minst: viser at Bolivia har sin plass på kaffens verdenskart!
Media var tilstede, og dommere fra flere land ble intervjuet; ja, og så var det sengetid for trøtte kaffesmakere!
Tirsdag 6. oktober:
I dag er det alvor: vi cuppet de første 30 kaffer i sessions av 10 av gangen: juryen av 25 dommere jobbet iherdig, og også staben av frivillige hjelpere her fra Coroico som setter opp bordene, maler kaffen, fyller på vann -alt nøye koordinert slik at cuppingen går i fin flyt. Cuppingrommet er i hotellets spisesal (vi spiser på et bakrom) med fantastisk utsikt, og på bordet kom sødmefylt boliviansk kaffe!
Vår jobb er å premiere den kaffen som virkelig utmerker seg; på en poengskala er det kun den kaffen som oppnår 84 poeng og over som får utmerkelsen ‘Cup of Excellence’. I fjor var det 29 som oppnådde dette. Det er en alvorlig oppgave å bedømme resultat av hardt arbeid, og hver kaffe blir da også besmakt i fire kopper på hvert dommerbord á fire dommere. Vi smaker først på disse; først vår ‘egen’ kopp, deretter de andre tre, og så tar vi gjerne en runde på andre bord for å bekrefte denne kaffen. Tiden går fort, og koppene må bedømmes likt i henhold til temperatur og ekstraheringstid -før kaffen blir for kald og tiden er ute!
På kvelden hadde jeg fått avtalt et møte med Braulio Luque som Kaffebrenneriet kjøpte kaffen ‘Cima del Jaguar’ fra på fjorårets auksjon; vi hadde en fin samtale hvor han understreket viktigheten av arbeidet Cup of Excellence gjør. Han viste til hvordan hans plasseringer i de to siste årene (to 3. plasser!) har inspirert mange andre kaffeprodusenter i regionen til å forandre på rutiner i dyrking, innhøsting og prossesering av kaffe. Stolt fortalte han hvordan han nå har investert i bedre utstyr og forbedret forholdene på farmen -og ikke minst om viktigheten av å finne kanaler hvor han kan nå kunder. Gjennom CoE vet han at hans nitidige arbeid får rettmessig belønning, og at kaffehus verden over bruker CoE for å finne nettopp kaffe av den kvaliteten Braulio kan levere.
Jeg viste ham bilder fra det lille Kaffebrenneriet på Torshov; av hans kaffe utstilt der, og jeg fortalte om kundenes respons på nettopp hans kaffe, noe han synlig ble rørt av. Bilder av kundecupping på Kaffebrenneriets avdeling i Univeristetsgata ble han også fascinert av: at nordmenn går på café for å smake på kaffe syntes han var morsomt.
Et slikt møte er for meg det jeg holder fram som det fineste jeg opplever i den jobben jeg har!
Onsdag 7. oktober:
Etter en rask frokost var juryen klar for andre halvdel av første cuppingrunde: 28 kaffer stod på bordet i tre sessions. Både igår og idag dukket en kaffe opp med en tydelig defekt, og på mitt bord var det en kopp som hadde en kaffe med en svak bismak. Dette forekommer iblant under cupping; én defekt bønne kan selvfølgelig ødelegge en god kopp kaffe, men når smaken av fenol viser seg i en kopp, -en defekt som kommer fra en urein grønn bønne i en sekk- da vet vi at ikke gjelder bare én bønne: sjansen for at skaden har spredd seg er stor.
Disse to kaffene -om enn aldri så excellente- ble umiddelbart tatt ut av konkurransen, og vi som var så uheldige å oppdage dem fikk en saftig bismak i munnen.
Sluttresultatet etter tre sessions var vi derimot fornøyd med; jeg fant en håndfull favoritter som jeg nå ser fram til å cuppe igjen imorgen, når de kaffene som oppnådde 84 poeng skal cuppes nok en gang. Jeg aner vi allerede har en tydelig vinner; siste kaffe på siste bordet var en unik juvel av en kaffe -og den eneste som har oppnådd over 90 poeng så langt. Imorgen skal den konkurrere med de andre -men jeg er sikker på at den skiller seg såpass ut at juryen løfter den fram nok engang.
Etter noen tøffe timer dro et par av oss på en liten sightseeing: planen var å gå til noen vannfall, men øspøsende regnvær gjorde at vi kjørte bil rundt i ‘bygda’ og så på små kaffefarmer samt en tur på et jorde fullt av kokaplanter. Kokadyrking er et ømtålig tema i Bolivia, men vi fikk altså besiktige et plantefelt, og -nysgjerrige som vi var- fikk vi førstehånds innføring i dyrking og innhøsting. Fra vinduet på hotellet ser jeg ut på grønne kokaåkre og små bolivianske kvinner som går bøyd og plukker ferske blader!
Ikveld er det kun middag på agendaen; bolivianerne er litt oppgitt over vår bekymring for både å innta smakssterk mat og alkohol; men vi er avhengig av smaksløker på topp! Middag inntas derfor på Coroicos tyskinspirerte ‘Back Stube’; -lett og mild kontinental mat.
Imorgen torsdag blir det altså en lang cuppingdag; vi skal nok gjennom mellom 35 og 40 kaffer! Den nasjonale juryen, hvorav mange er tilstede som frivillige denne uken, har utfordret oss til enten volleyball- eller fotballkamp imorgen: vi får se hvor mange av oss som tør ta den utfordringen!
Torsdag 8.oktober.
Torsdagen var Runde 2 av cupping. Nå skulle alle kaffer som kom gjennom Runde 1 -tirsdag og onsdag, med poengsum over 84- cuppes nok engang. 37 kaffer stod nå på bordet i fem sessions fra 8:00 til 17:00. Nå er vi ganske kjent med karakteren på boliviansk kaffe, og jobben nå var å sortere bordet etter hva som fortjener betegnelsen Cup of Excellence. Vi henvender oss til de medlemmene av juryen som var i den nasjonale juryen for kommentarer om nettopp karakter; ‘er dette én klassisk eller utypis k kaffe?’ Utover dagen tar ‘listen’ form, og innen kvelden var vi ferdig : i skrivende stund er det ikke avklart hvor mange kaffer som kom gjennom Runde 2, men dét får vi nok vite når vi nå kommer ned etter frokost for å cuppe de ti beste én gang til! Dette bordet blir en fryd og en tøff sortering: - jeg har mine favoritter! Ikveld blir det Award Ceremony og vi skal møte en rekke av farmerne! Pressen har vært veldig tilstedeværende de siste dagene: jeg har blitt intervjuet for tv og radio og en dokumentar om CoE. Juryen får veldig oppmerksomhet og det er et gjentagende spørsmål om hva som kan gjøres før å fremme boliviansk kaffe.
Men nå idag, altså; rangere Topp 10!
Fredag 9. oktober
Etter en intens uke med komplekse kaffer er 30 nå på vår liste over 84 poeng: vi, den internasjonale juryen, har jobbet oss iherdig gjennom alle de 58 forskjellige kaffene igjen og igjen; nå fredagen skulle vi ta for oss de ti beste og bedømme dem igjen, og rangere dem på nytt.
Vi har besøk av pressen idag, og jeg blir tatt til side for intervju. Interessen for CoE og et internasjonalt dommerpanel tilstede for å bedømme boliviansk kaffe er stor. Fjorårets auksjonsresultat i CoE og dalende cocapriser har ført til interesse for kaffedyrking igjen; hvordan ser fremtiden ut for boliviansk kaffe? Hva skal jeg si? Jeg siterer Susie Spindler: dere har en unik kaffe; se til og lær av de som vinner! Spør hva de gjorde for å forbedre dyrkingen og ikke minst prosesseringen av sin kaffe -og ikke minst: smak -cup- din egen kaffe! Ja, smak din nabos kaffe også!
Etter endt cuppingsession diskuterer vi som vanlig, og de ti beste får sin definitive score: sju av disse ti får over 90 poeng: såkalt ‘presidential award’ ! Det er ny rekord i Cup of Excellence!
Vi bryter opp fra Coroico og begir oss til den litt større byen Caranavi lenger ned i Amazonas: her rekker vi akkurat å skifte før vi skal få møte farmerne! Hundrevis av folk har kommet, og vi får sitte ned og samtale med dem som har dyrket den kaffen som har stått på bordet denne uken! Det er følelsesmessig sterkt fra begge sider: vi mottas med varme og gjestmildhet -og en rekke spørsmål om hva vi syntes om boliviansk kaffe. Vi må jo bare skryte og oppfordre til å jobbe videre; - jeg gjentar Susies ord om å bli kjent med sin egen kaffe -og å cuppe som oss: ofte og med alle varianter, for slik å forstå boliviansk kaffe. Mange spør hva de som ikke vinner skal gjøre med sin kaffe: det er vanskelig om ikke umulig å få en kjøper enn si en eksportør uten å måtte blande kaffen med andres? Vi setter vår lit til initiativet om en egen nasjonal auksjon for nettopp denne kaffen -som den nasjonale juryen tross alt allerede har gitt en sjanse med å gi dem over 84 poeng.
Farmermøtet setter oss ansikt til ansikt med familier som har arbeidet hardt; det er mange kvinner som dyrker kaffe, og disse kommer ikledd varianter av bolivianske tradisjonsdrakter, mange med barn på ryggen.
Under premieseremonien er da også over en tredjedel av vinnerne kvinner: høytidelig blir vinnerne annonsert fra nr 30 og oppover av oss i juryen. Med trommevirvel og fanfare kommer én etter én opp og mottar prisen -og tårene renner på mange. Jeg krysser fingrene for Braulio Luque, som Kaffebrenneriet kjøpte fra på fjorårets auksjon -og som jeg møtte på tirsdag- -han har kommet på 3.plass to år på rad -og nå tar han 2.plassen!!! Han er jublende glad og vinker iherdig til meg! På første plass kom Mauricio Ramiro Diez de Medina med farmen “Cafe Takesi” -en kaffe som skilte seg merkbart ut på bordet (som faktisk atypisk boliviansk). Braulio fikk min andreplass med 95 poeng (men dét kunne jeg altså ikke vite da jeg ga mine poeng).
Stor jubel, altså, for vinnerne, og påfølgende fest med folkemusikk og -dans. Vi dommerne fikk også vår utmerkelse for vår deltagelse, og deltok i dansen!.
Lørdag 10 oktober
Jeg hadde avtalt med Braulio Luque å besøke farmen hans idag: og idét de siste feststemte gikk til sengs på morgenkvisten (deriblant Braulio selv) , ble jeg hentet for å kjøres til ‘Cima del Jaguar’. Det var en tre timer lang kjøretur på tøff ‘traktorvei’ før vi kom opp til farmen hans hvor jeg ble tatt imot av kona Ayda og resten av familien; Braulio var fremdeles i Caranavi, mens familien hadde kjørt opp etter festen igår. Dette ble et av mine flotteste opplevelser; en liten kaffefarm i full kaffeblomstring, med utsikt nedover en bratt dal, og en familie som stolt viste meg rundt. I kjølig luft, med høy fuktighet vokste velstelte caturra kaffetrær -Braulio har både de med røde og de med gule bær-. Friskt vann kommer fra kilder i høyden, og kaffen vokser i delvis skygge av høye trær. Ayda ba meg kjenne på jorda: hun fortalte at alle kaffebær blir plukket fra trærne og opp fra bakken: slik unngikk de uønskede skadedyr. Jorda var rik av sunn kompostering: bladene og felte trær får ligge og gå tilbake til jordsmonnet. Det lukta godt: ikke bare av jorda og skogen, men også av kaffeblomstringen! I den lett kjølige lufta kom en forsiktig yr som fikk jasminduften til å henge mellom kaffetrærne: jeg opplevde noe jeg har gledet meg til lenge!
*Se der borte er “Jaguarhøyden”,’, sa Ayda; -et høydedrag midt imot huset, hvor jaguarene streifer om natten, fortalte hun. Braulios bror fortalte han hadde et møte med én av dem en kveld for en knapp uke siden: ‘stor som en tiger’ stod den og betraktet ham før den forsvant blant kaffetrærne…
Jeg fikk se pulpemaskinen med sveiv som familien bruker for å skille ut bønnene fra kaffebærene, og vi satt og så på utsikten fra en høyde hvor bordene de tørker kaffen på står vendt mot solen -nordvendt der syd for ekvator.
Ayda serverte mat foran huset, og høna jeg tok bilde av var plutselig i suppa på bordet-
Jeg forsøkte å fortelle om Norge og nordmenns kaffedrikking, og om Kaffebrenneriet og min butikk på Torshov; jeg hadde noen private bilder av norsk natur og en tur til Prekestolen, noe barna syntes var spennende. Jeg fortalte at jeg gleder meg til å vise bilder av farmen deres og kaffeblomstringen til mine ansatte og til kaffebrenneriets kunder. De spurte meg om råd, og jeg repliserte med at jeg tror familien gjør det meste riktig når de kan oppnå 3. plass to år på rad, og så oppnå 2. plass! Vi skålte i hjemmelaget lemonade for Braulio -som sikkert fremdeles sov godt etter festen nede i Caranavi - og så måtte jeg dra for å nå tilbake til La Paz sju timers kjøring unna (og over 2000 meter høyere over havet)..
Når jeg så fløy ut fra La Paz søndag morgen tenkte jeg på hvor flott det er når Cup of Excellence gir oss mulighet til å finne og møte nettopp de små kaffeprodusentene som Braulio Luque representerer. Målbevisst jobber han for å lage den beste kaffen, og han får lønn for strevet.
Jeg er takknemlig for å kunne delta som dommer for Kaffebrenneriet; Kaffebrenneriet har kjøpt kaffe gjennom CoE siden 2003, og er pr idag Europas om ikke verdens største innkjøper gjennom dette programmet, noe vi er veldig stolte av! Vi har også blitt kjent med en håndfull farmere som vi inngår videre samarbeid med, og et par av disse har kommet på besøk til oss for å se hvordan kaffen deres presenteres og serveres her hjemme. Kontrasten er stor mellom Jaguarhøyden og Oslo, men Braulio fortalte om hvordan naboer og kolleger nå samarbeidet om å utveksle erfaring for sammen å følge i hans spor.Målet er å nå fram og knytte forbindelser mellom kaffebønder og importører av kaffe. I november er CoE-auksjonen for Bolivia, og da skal Braulio følge med for å se budrundene for hans kaffe; med sju ‘presidential awards’ vekkes nok interessen særlig for Bolivia nå iår. Braulios kone, Ayda, kan også se fram til en spennende auksjon; hun hadde nemlig også levert inn kaffe til CoE iår, og tok 10. plassen!