Her finner du artikler som tidligere har vært publisert på nettsiden vår:
Steinar i Rwanda
For andre gang ble Cup of Excellence arrangert i Rwanda. Steinar var med som dommer og du kan lese hans reisebrev her.
Søndag 22. august:
Kaffe og Afrika! Bare spenningen med å få kunne dra hit gjør meg litt svimmel. Over 10 år siden sist. Nå skal jeg til Rwanda for å smake kaffe sammen med kaffesøstre og kaffebrødre fra hele verden. Dette er andre gangen Cup of Excellence arrangeres i Rwanda, og det er store forventninger til konkurransen og om produsenter i Rwanda er på høyde med de i andre afrikanske kaffeproduserende land. Men først må vi komme dit. Flyet fra Addis er forsinket, visstnok en mekanisk feil, som selvsagt ikke er bra. Kanskje er problemet større, til nå har vi heller ikke sett noe fly..
Flyet kom etterhvert. Ankom Kigali mange timer seinere enn beregnet. Ble møtt av fantastisk tropisk varme, som best av alt føles tørr.
Sov som en stein. Våknet til frokost og busstur til Caplaki market. Her har de brukskunst, masker, stoler og figurer til tusen dollar. Fant ut etterhvert at “markedsverdi” er ca 40% av det de starter på.
Sitter nå på Bourbon Coffee i Kigali som er et regjeringsprosjekt. Skal til å smake på kaffe og mat. Alt ser bra ut. Men som de sier; the proof of the pudding is the eating!
Hilsen Steinar
Plastposer er forbudt i Rwanda
Mandag 23. august:
Cup of Excellence starter alltid med kalibrering. Så også i Rwanda. Kalibrering er å bli eksponert for de smakene du kommer til å bli møtt med, og gjennom diskusjon med andre jurymedlemmer få en viss form for standard beskrivelse av de forskjellige smaker og aromaer. Høres enkelt ut? Kanskje ikke dersom air conditioneren må på fordi tredve i et rom blir varmere enn utetemperaturen. Kanskje ikke, selv om to dager “ripe” fungerer i LA, så fungerer det dårlig som nabo på et smaksbord med kaffe. Burde det fixes, ja, men kulturelt og fysisk så vil vel en Rwandaen stenge slike ting ute. Vel, jeg et ikke der enda.
I dag har vi fokusert på Rwanda kaffenes sødme, syrlighet og body. Rollen vår blir å være “journalist”, og rapportere det inntrykket vi får av den enkelte kaffe og skåre kaffen systematisk ved hjelp av et skjema og den enkelte faktors kvalitet. Vi skal kunne skille mellom industri kaffe, spesialitet og ekstraordinær kvalitet. Det ekstraordinære får være med å representere landet gjennom CoE. Denne kvaliteten er resultatet av den enkelte bondes forhold til kultivering, plukking og prosessering.
Det mangler ikke på kaffebønder i Rwanda. Rundt hundreogfemtitusen i et land med rundt ti millioner innbyggere. Og de er smååååå. Gjennomsnittlig er hver farm på 150 trær, så oftest for å få kaffen tilgjengelig i markedet må farmeren alliere seg med naboer eller organisere seg gjennom vaskestasjonen de bruker.
I morgen tirsdag så starter jobben. 45 kaffer skal skåres i løpet av to dager, det kommer så til å bli litt frafall, og på torsdag så vil alle gjenværende skåres på nytt. Det er nå jeg må ha tungen rett i munnen, og bruke den samtidig! Cecilie, hvor er du når jeg trenger deg!! (journalisten tilføyer; Kaffebrenneriets Norgesmester i Cup Tasting 2010).
Hoveddommer Paul Songer
Tirsdag 24. august:
Første runde første dag er over. 10 minutters pause før neste, og jeg er glad. Glad fordi jeg føler at kaffene har åpnet seg opp for kaffejournalist Paulsrud, og at de har en god historie å fortelle. Kaffene er søte, runde med god fylde. Smak av tropiske frukter, plommer og mørke bær. Ettersom alle kaffene er vasket, så har vi ikke spennvidden i sødme som i Kenya eller Etiopia. Derimot er kaffene rene og klare uten poetvintendenser. Fikk en favoritt på 90, ga under 84 til tre.
Etter første runde tirsdag så var det i tillegg to bord med sju andre kaffer hver. Konsentrasjonen må være på topp og etter disse to rundene så blir jeg ytterligere overbevist om at Rwanda byr på gode kaffer. Smaksminnet fra to år tilbake blir sakte erstattet av kaffe med masse bærsødme og ren fin syrlighet. Flere av kaffene vil imidlertid måtte forlate oss, noen på grunn av et insekt som går inn i kaffefrukten og omdanner kaffebønnen til noe som smaker potet, andre fordi kaffene ikke når opp til den kvaliteten som CoE representerer.
Ettermiddagen etter en sein lunsj tilbringes ved en innsjø der medbrakt frisbee blir allemannssport med deltakere som kokkene fra kafeen og andre som er nysgjerrige på den utenlandske gruppen vi er i. Glen, amerikaner og ironman, spiller såpass hardt at skulder og muskler får føle det.
Onsdag 25. august
Onsdag er cupping av andre halvpart av de totalt 45 kaffer som den internasjonale juryen har blitt sendt videre fra den nasjonale juryen med hjelp av hoveddommer Paul Songer. Første bord av tre er fantastisk og jeg får møte friske, søte og fyldige bourbon (vel alle er bourbon). Det slår meg hvor klare kaffene er og hvor mange av disse jeg kunne tatt med hjem.
Etter andre bord er nesten ferdig får jeg en opplevelse av deja vu, men uten å kunne beskrive. Tanken gikk til CoE i 2002 Nicaragua, der jeg som eneste Skandinav fikk smake nicaraguansk bærsødme og tropisk frukt, det var nytt for meg den gangen. Denne nye smaken er like monumental, men uten at jeg kan beskrive den. Etterpå har jeg prøvd å nøste smaksminnet mitt og kommet til at smaken og sødmen er noe mellom søt og litt “fløtelig” honning i supersterk te av vill blåbær. Iblandet litt av boysenbær og mørk plommer så er vi nesten der. Komplekst.
Tredje sett i dag er ingen dans på roser, mange krevende smaker og jeg ender opp med å skåre tre under 84. De andre fire greier seg og en av dem skårer jeg til nitti. Ettersom en jury består av 20 eller flere jurymedlemmer, så betyr ikke det at en kaffe på grunn av meg er ute eller inne. En av kaffene jeg skåret høyt får jevnt over dårlige skår, og vil antageligvis ikke gå videre til torsdag. Og kanskje omvendt, en av dem jeg skåret lavt vil kanskje greie seg og vi vil se på nytt torsdag.
Det er blitt kveld. Vi har vært på busstur og besøkt en vaskestasjon en time unna (dvs 2,5 timer unna). Prosesseringen her er pulping, så tolv timer gjæring i et stort betongkar. Deretter transporteres kaffen ved hjelp av vann inn i neste store kar der kaffen gjæres ytterligere i tolv timer før den gjennom store kraner tappes over store siler som etterpå med innhold setter til å dryppe av og starte på å tørke. Etter at kaffene har vært på silene til forhåndstørk så helles den over på “african” drying beds for tørking.
Til venstre: Her går kaffen mellom gjæring slik at fruktkjøtt/sukker som er ferdiggjæret kommer opp til overflaten og blir fjernet Til høyre: en Rwandisk gutt i Kaffebrenneriet trøye
Torsdag 26. august
22 kaffer ut av 25 gikk videre i dag. Tre bord og fantastiske kaffer. I morgen blir det viderecupping av de ti beste.
Rwanda starter å komme under huden. Både kaffe og land. Men hvilken forskjell fra vår sikre og finansielt sikre Norge. Gutter og jenter nedi femårsalderen i gata med sykkeldekk eller felger. Blide ansikter og vennlige håndtrykk. Men det gjør vondt å se barn som har mindre enn lite. I dag var jeg heldig å kunne gi bort t- skjorter og tegnesaker til barn ved cupping laben. I morgen håper jeg å komme på skolen der og gi tegneblokker og fargeblyanter jeg tok med fra Norge. Til sammenligning så er en liten variant av korte fargeblyanter priset til 12-15 kroner pakken her. Litt dyrere enn Nille.
Gode kaffer kommer til å komme til auksjon. Jeg håper at vi liker prøvene når de kommer til Norge. Jeg kan og vil gi bort skjorta mi, men det hjelper lite mot all urettferdighet mot småbarn og eldre. Kanskje eneste som gjelder er å betale riktig for riktig kvalitet for kaffen og at midlene går til produsent. På denne måten vil utenlandsk valuta komme inn og Rwanda få midler til import. CoE har denne muligheten, og det har nyttet i sentral Amerika. Med vår hjelp så vil det lykkes også her.
Fredag 27. august
Ferdig med siste cuppingen og rangeringen av topp ti er komplett. En storfavoritt fra min side, og mange mange supergode. Mange komplekse smaker som mango, bringebær, fiken, vanilje, sjokolade, nøtter, honning og kirsebær. Sammen med godt definert syrlighet som i appelsin, sitron og mandarin, god fylde og kompleksitet gjør mange av kaffene gode representanter for Rwanda smaksprofil. Ettersom alle kaffene er bourbon og vasket så er denne profilen godt samstemt i forhold til flere andre land. Så jeg sier farvel til kaffene for nå og ser fram til dem som prøver før internettauksjonen senere i høst. Jeg har også sagt farvel til en vennlig hærskare av unger. Aldre fra tre til ti, noen med sko andre uten, og noen med t-skjorter jeg ga dem i går. Møtte igjen en av guttene som fikk tegneblokk i går, og han hadde med kunstnerlig hånd tegnet løve, skilpadde, bil og Djengis Khan.
I dag fikk jeg også besøkt en barnehage. På denne private skolen var det inndelt i baby class for tre til fire-åringer, middle class for fire til fem-åringer og topp class for fem til seks. Store smil, gode håndtrykk og store øyne. All undervisning er på engelsk og jeg ble i tillegg til lærerne møtt av rektor med nydelig engelsk og stort varmt smil. Så hver klasse er nå litt rikere med tegnesaker. Etter sang og tusen takk i kor, så tok jeg farvel. Det tar ikke mer til for å glede meg, og jeg håper jeg gledet dem og ga dem ett avbrekk i undervisningsdagen sin.
Hilsen Steinar
Cup of Exellence er et non-profitprogram. Her verdsettes kvalitet, sporbarhet og rettferdighet. Les mer om Cup of Excellence
Se vårt utvalg av Cup of Excellence kaffe